Du er her: Forsiden  >  Avgjørelser  >  2006  >  09.11.2006 (2005 00169) Narkotika

09.11.2006 (2005 00169) Narkotika - § 391 nr. 3 (ny omstendighet – frifinnende dom mot annen person) dissens

En mann ble i 2004 funnet skyldig i tingretten i en overtredelse av straffeloven § 162 første og annet ledd, jf. femte ledd (grov narkotikaforbrytelse - oppbevaring av heroin) og en overtredelse av straffeloven § 162 første ledd, jf. femte ledd (narkotikaforbrytelse - overlevering av heroin). Straffen ble satt til fengsel i 1 år og 8 måneder.

Domfelte anket tingrettens dom til lagmannsretten, der bare det alvorligste forholdet ble henvist til ankebehandling. Lagmannsretten avsa dom der han igjen ble funnet skyldig i grov narkotikaforbrytelse. Straffen ble satt til fengsel i 2 år, og omfattet forholdet som var rettskraftig avgjort ved tingrettens dom.

Domfeltes far, som også var domfelt i saken, ble senere frifunnet. Frifinnende dom ble avsagt uten hovedforhandling etter at Høyesterett hadde opphevet lagmannsrettens dom for farens del, og etter at påtalemyndigheten hadde besluttet å frafalle forfølgningen mot faren for de forhold som ble opphevet av Høyesterett.

Under henvisning til påtalemyndighetens frafallelse av forfølgningen og den senere frifinnelsen av faren, ble dommen mot sønnen begjært gjenopptatt. Det ble vist til at dette utgjorde en ny omstendighet egnet til frifinnelse av sønnen, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Det ble også vist til at lagmannen under sin rettsbelæring uttalte at man vanskelig kunne tenke seg å svare ja til skyldspørsmålet for sønnens del, hvis man frifant faren for forholdet.

Kommisjonen utredet saken nærmede ved å kontakte lagmannen samt de øvrige forsvarere vedrørende innholdet av rettsbelæringen. Undersøkelsene ga indikasjoner på at rettens administrator hadde uttalt seg om sammenhengen mellom bevisvurderingen for faren og sønnen. I lagmannsrettens dom var det også uttalelser om en slik sammenheng mellom farens og sønnens narkotikavirksomhet, og at faren hadde en "lederposisjon og bestemmende innflytelse".

Etter kommisjonens syn utgjorde Høyesteretts avgjørelse sammenholdt med den senere frifinnende dommen mot faren, en ny omstendighet i saken. Ved vurderingen av om denne nye omstendighet var egnet til frifinnelse av sønnen, delte kommisjonen seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet fant at skyldspørsmålet for den grove narkotikaforbrytelsen, som var pådømt i lagmannsretten, burde prøves på ny. Flertallet forutsatte at påtalemyndigheten i sin tid foretok en vurdering av bevisene i saken mot faren før straffeforfølgningen mot ham ble frafalt. Betydningen av dette var at man, når man vurderte skyldspørsmålet for sønnens del, måtte se helt bort fra den forbindelse mellom far og sønns forhold som lagmannsretten la til grunn i sin bevisvurdering. Dette ledet igjen til at det var en rimelig mulighet for at også sønnen ville bli frifunnet for forholdet.

For forholdet pådømt i tingretten, ble saken ikke gjenopptatt idet domfellelsen av faren for dette forhold ikke var opphevet.

Kommisjonens mindretall var ikke enig med flertallet i at man måtte se helt bort fra forbindelsen mellom far og sønn etter at dommen mot faren ble opphevet. Mindretallet viste blant annet til at faren fortsatt var kjent skyldig i en ikke ubetydelig befatning med narkotika.

 

                                                       * * * * *

 

Det ble deretter avsagt ny dom i lagmannsretten. Straffen ble den samme som i opprinnelig dom.


Kommisjonen for
gjenopptakelse av straffesaker
Postadresse:
Postboks 2097 Vika
0125 Oslo
Besøksadresse:
Tordenskioldsgate 6
0160 Oslo
Telefon og telefax:
Telefon: 22 40 44 00
Telefax: 22 40 44 01
E-post:
post@gjenopptakelse.no
Org.nr.
985 847 215