19.11.2008 (2007 0065, 2007 0131, 2007 0132, 2007 0133, 2007 0134) Diverse straffbare forhold - § 391 nr. 3 (ny omstendighet)

En 37 år gammel mann ble i 2006 tiltalt for ran, kjøring i påvirket tilstand og bruk av narkotika. Forut for hovedforhandlingen i tingretten i 2007 ble han undergitt rettspsykiatrisk undersøkelse, og de sakkyndige konkluderte med at han var psykotisk på handlingstiden. Tingretten avsa dom om at tiltalte skulle overføres til psykisk helsevern i medhold av straffeloven § 39 nr. 2.

Domfelte var tidligere domfelte fem ganger i perioden 1989 -1998. I mai 2007 begjærte han gjenåpning av disse sakene, under henvisning til at han kan ha vært utilregnelig også på handlingstiden for disse pådømte forholdene. Kommisjonen oppnevnte to sakkyndige, en spesialist i psykiatri og en spesialist i klinisk psykologi, for å vurdere om domfelte kan ha vært strafferettslig utilregnelig også på handlingstiden for de forholdene han ble dømt for i henholdsvis 1989, 1990, 1992, 1995 og 1998.

De sakkyndige konkluderte med at det er rimelig å anta at domfelte har vært psykotisk (tidligere sinnssyk) i strafferettslig forstand i alle fall siden 1993. De uttalte videre at det vil være vanskelig å utrede tiden før 1993 nærmere.

Etter kommisjonens vurdering var de sakkyndiges erklæring en ny omstendighet som ga grunnlag for gjenåpning, i alle fall for så vidt gjaldt dommene fra 1995 og 1998.

Kommisjonen fant videre at de sakkyndiges uttalelse om at domfelte var psykotisk ”i alle fall fra 1993”, åpner for at domfelte var strafferettslig utilregnelig også før dette tidspunkt. Det fremgår videre av erklæringen at de sakkyndige holder det for sannsynlig at domfelte, allerede fra midten av tenårene, viste en grad av symptomer og funksjonssvikt som omfattes av straffrihetsregelen i straffeloven § 44, og at de ikke utelukker at det på denne tiden også var psykosesymptomer. Det fremgår også av saken at forhørsretten, i en fengslingskjennelse i 1987, uttalte at det var nødvendig å få ”satt siktede under psykiatrisk vurdering”, noe som imidlertid ikke ble gjort. I dommen fra herredsretten i 1990, ble det anbefalt at domfelte ble gitt mulighet for å sone straffen i institusjon etter daværende fengselslov § 12. Det fremgår i dommen at domfelte synes å ha ”problemer med å takle seg selv og sitt forhold til omgivelsene”, og det understrekes at domfelte ”er en person som langt fra bør sone i et ordinært fengsel.”

Kommisjonen fant at de sakkyndiges erklæring, sammenholdt med øvrige opplysninger i saken, reiste stor grad av tvil om hvorvidt domfelte var strafferettslig tilregnelig også i tiden før 1993, og at vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 var til stede også for dommene fra 1989, 1990 og 1992.

Avgjørelsen var enstemmig og saken ble henvist til retten for ny behandling.

 

                                               * * * * *

 

Dommene som var blitt avsagt av forhørs- og herredsrett, ble behandlet på ny ved Stavanger tingrett. Påtalemyndigheten la ned påstand om frifinnelse, og tingretten avsa frifinnende dom uten hovedforhandling den 17. april 2009. Dommen som var blitt avsagt av lagmannsretten, ble behandlet på ny ved Gulating lagmannsrett. Påtalemyndigheten la også her ned påstand om frifinnelse, og lagmannsretten avsa frifinnende dom uten hovedforhandling den 10. juni 2009. 


Kommisjonen for
gjenopptakelse av straffesaker
Postadresse:
Postboks 2097 Vika
0125 Oslo
Besøksadresse:
Tordenskioldsgate 6
0160 Oslo
Telefon og telefax:
Telefon: 22 40 44 00
Telefax: 22 40 44 01
E-post:
post@gjenopptakelse.no
Org.nr.
985 847 215