23.11.2007 (2005 00011) Menneskesmugling - § 392 annet ledd (særlige forhold og tungtveiende grunner) - dissens

En somalisk mann ble i 2004 – sammen med en annen person -  dømt til 7 måneders fengsel for overtredelse av utlendingsloven § 47, 4. jf. 5. ledd. Ved avgjørelsen delte kommisjonen seg i et flertall og et mindretall. Flertallet viste til at de konkrete handlinger dommen gjelder er handlinger som i seg selv ikke er belagt med straffeansvar. I henhold til utlendingsloven § 47 er det først når disse handlingene utføres med vinnings hensikt, som ledd i en organisert virksomhet og det dessuten er snakk om ulovlig inn/utreise, at straffeansvar oppstår. Kravet til vinnings hensikt anses oppfylt dersom gjerningspersonen er klar over at han bistår andre, og er klar over at vedkommende andre driver en virksomhet med vinnings hensikt.

På bakgrunn av kunnskapen om betydningen av klantilknytning i somalisk kultur, fant flertallet at domfeltes bistand synes å ligge innenfor rammen av hva reisefølget kunne forvente av bistand. Spørsmålet ble dermed om domfelte var kjent med at to av kvinnenes reise skjedde som ledd i organisert menneskesmugling, jf. utlendingslovens § 47. I følge egen forklaring visste han ikke at kvinnene ikke reiste med gyldige pass før etter at han hadde fulgt dem til flyplassen. Han kjente ikke til kvinnenes ankomst før etter at de hadde kommet, og noen godtgjørelse var ikke avtalt. Flertallet fant det vanskelig å se hvilke omstendigheter tingretten bygget på, idet dommen bare i liten grad dreide seg om domfelte. Retten synes å ha lagt vekt på domfeltes kontakt med medtiltaltes tidligere ektefelle. Kommisjonens undersøkelser har vist at klantilknytning har stor betydning i somalisk kultur, og at kontakten mellom domfelte og medtiltaltes tidligere ektefelle synes upåfallende. Det synes ikke å ha vært sakkyndig bevisførsel omkring betydningen av klantilhørighet under hovedforhandlingen, og flertallet fant også at det var grunn til å stille spørsmål ved om det - hvis domfelte visste at kvinnene ikke hadde gyldige pass - ville ha vært naturlig å oppgi navn og telefon ved henvendelse til politiet. Domfelte var etablert på nytt, og det kunne stilles spørsmål om det var naturlig med innkvartering hos tidligere ektefelle (som ikke var siktet i saken). Flertallet fant at det forelå slike særlige forhold som gjorde det tvilsomt at tingrettens dom var riktig. Det ble vist til at domfelte ble dømt til ubetinget fengsel, og at domfellelsen har hindret han i å få arbeid. Flertallet fant dermed at tungtveiende hensyn tilsa at saken ble behandlet på nytt.

Kommisjonens mindretall var av den oppfatning at saken i det alt vesentlige stod i samme stilling som ved domstolsbehandlingen, og at de omstendigheter som påberopes som begrunnelse for gjenopptakelse er vurdert av domstolene. Herunder er klantilhørighet et moment som synes å ha vært vurdert av tingretten. Mindretallet kunne ikke se at det foreligger særlige forhold som tilsa at dommen er uriktig, og fant ikke at vilkårene for gjenopptakelse var til stede.

                                                            *****

Etter ny behandling, avsa tingretten frifinnende dom i saken 30. april 2008.


Kommisjonen for
gjenopptakelse av straffesaker
Postadresse:
Postboks 2097 Vika
0125 Oslo
Besøksadresse:
Tordenskioldsgate 6
0160 Oslo
Telefon og telefax:
Telefon: 22 40 44 00
Telefax: 22 40 44 01
E-post:
post@gjenopptakelse.no
Org.nr.
985 847 215