En drosjesjåfør ble i september 2011 dømt i lagmannsretten for å ha voldtatt en kvinnelig passasjer etter å ha kjørt henne hjem. Domfelte og fornærmede hadde ulike forklaringer om hendelsesforløpet, og fornærmede påberopte seg hukommelsestap for deler av hendelsesforløpet. Domfelte begjærte gjenåpning i januar 2013 og anførte, som tidligere anført for politiet og retten, at samleiet hadde vært frivilling. Med bakgrunn i fornærmedes forklaring om delvis hukommelsestap, innhentet kommisjonen en sakkyndig utredning fra spesialist i psykiatri og nevrologi for å få belyst i hvilke situasjoner hukommelsestap kan inntre. Det ble også foretatt et nytt avhør av fornærmede.

Gjenopptakelseskommisjonen delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet fant at vilkårene for gjenåpning var tilstede, idet det var en rimelig mulighet for at saken kunne ha endt med frifinnelse, dersom den sakkyndige uttalelsen og fornærmedes opplysninger om tidligere erfaringer med «black out» hadde vært kjent for den dømmende rett. Mindretallet viste til at saken var behandlet i to instanser med umiddelbar bevisførsel, og at den sakkyndige uttalelsen ikke kunne tillegges slik vekt i det samlede bevisbilde at det forelå en rimelig mulighet for frifinnelse.

Kommisjonen besluttet å ta begjæringen om gjenåpning til følge. (Dissens 3-2).