En mann ble i 1988 dømt til fengsel i ett år for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd, første straffalternativ og § 207 første ledd, første straffalternativ, ved å ha hatt utuktig omgang med sin datter under 14 år. Etter å ha sonet dommen avgikk domfelte ved døden.
På vegne av domfeltes andre barn ble det begjært gjenopptakelse av dommen. Begjæringen ble særlig begrunnet med at man i dag har ny medisinsk kunnskap når det gjelder vurderingen av anogenitale (anale og genitale) funn hos små barn. Det var også vist til at dommeravhøret slik det var utført i saken, måtte anses å være uten nevneverdig bevisverdi. Etter å ha utredet saken nærmere blant annet ved å innhente en ny sakkyndig vurdering av de anogenitale funn som den undersøkende legen hadde beskrevet, fant kommisjonen at det forelå en rimelig mulighet for at domfelte ville ha blitt frifunnet dersom den nye sakkyndigvurderingen hadde foreligget for den dømmende rett.
Kommisjonen la vekt på at den undersøkende legen syntes å ha uttalt seg med en svært høy grad av sikkerhet, noe som var lite heldig i denne saken. Den nye sakkyndigvurderingen svekket betydningen av de funnene som den undersøkende legen hadde beskrevet. Videre fant kommisjonen det uheldig at legens undersøkelse fant sted før dommeravhøret av den fornærmede med de muligheter dette gav for å påvirke dette. Dommeravhøret var også preget av ledende spørsmål og ingen fri forklaring fra fornærmede. Også det fornærmede skal ha fortalt til den undersøkende legen synes å ha kommet fram etter ledende spørsmål.
Kommisjonen besluttet etter en helhetsvurdering at det var grunnlag for å gjenoppta dommen og henvise saken til retten. Da domfelte var død ville retten måtte avsi frifinnende dom i saken uten ny hovedforhandling, jf. straffeprosessloven § 400, siste ledd.
* * * * *
Lagmannsretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.