En mann hadde i perioden 1998 til 2004 pådratt seg 6 dommer. I 2005 ble det foretatt en judisiell observasjon av ham. Den konkluderte med at domfelte hadde vært psykotisk siden tidlig i 1998. De sakkyndige ga samtidig uttrykk for at det var rimelig god grunn til å anta at han hadde vært psykotisk i alle fall siden første innleggelse i april 1998, sannsynligvis også en god stund før dette.
På denne bakgrunn begjærte påtalemyndigheten gjenopptakelse av de nevnte dommene, likevel slik at den eldste dommen ble begjært delvis gjenopptatt ved at de postene som omfattet straffbare forhold begått i 1997 og senere ble gjenopptatt så langt det var avsagt fellende dom for disse. Det var vanskelig å utelukke at domfelte hadde vært psykotisk før 1998, og påtalemyndigheten fant det naturlig å trekke grensen ved årsskiftet 1996/97. Domfelte fikk oppnevnt forsvarer og sluttet seg til begjæringen. Kort tid senere avgikk domfelte ved døden.
Kommisjonen fant at det var grunnlag for å ta begjæringen til følge.
Den rettspsykiatriske erklæringen måtte anses som en ny omstendighet eller nytt bevis som syntes egnet til å føre til frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Saken ble derfor henvist til retten for ny behandling. Da domfelte var død, ville retten måtte avsi frifinnende dom uten hovedforhandling, jf. straffeprosessloven § 400 siste ledd.
* * * * *
Tingretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.