En 18 år gammel mann ble i x tingrett i august 2004 dømt til fengsel i 90 dager, hvorav 30 dager ble gjort betinget, for to tilfeller av bedrageri vedrørende kjøp av datautstyr og kjøp av kaffemaskiner med tilbehør.
Etter at dom var avsagt kom det frem at domfelte under etterforskingen hadde legitimert seg med sin brors navn, og tiltalen var tatt ut i brorens navn. Også under hovedforhandlingen oppga han brorens personalia, og dommen ble avsagt mot broren. Dommen ble imidlertid rettet i medhold av straffeprosessloven § 44.
Ved brev til Oslo politidistrikt 14. oktober 2005 ber domfelte, ved sin forsvarer, om gjenopptakelse av dommen for så vidt gjelder domfellelsen etter tiltalebeslutningens post I, som gjaldt bedrageriet i forbindelse med anskaffelsen av kaffemaskinene. I brevet heter det blant annet:
”A erkjenner at det var han som var involvert i episoden omhandlet i post II i tiltalebeslutningen utferdiget 27.02.2004, men hevder imidlertid at det var hans bror B som var involvert i forholdet beskrevet i tiltalebeslutningens post I. Etter det opplyste erkjenner B at dette forholdet ble begått av ham.”
Domfeltes begjæring om gjenopptakelse tiltres av statsadvokaten i påtegning til kommisjonen 24. oktober 2006.
Kommisjonen fant at brorens forklaring, hvor han erkjente straffeskyld for bedrageri for så vidt gjaldt anskaffelsen av kaffemaskinene med tilbehør, måtte anses som et nytt bevis. Erkjennelsen ble styrket av andre opplysninger i saken. Vilkårene for gjenopptakelse etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 var til stede, og saken ble henvist til retten for ny behandlingen etter straffeprosessloven § 400. Avgjørelsen var enstemmig.
* * * * *
Etter ny behandling avsa tingretten frifinnende dom for det forholdet som var henvist til ny behandling. For det forholdet som var rettskraftig avgjort ved tingrettens dom i august 2004 ble straffen fastsatt til fengsel i 45 dager, hvorav 30 dager ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år.