En 49 år gammel mann ble, sammen med fem andre tiltalte, dømt i tingretten i 2006 for innførsel og omsetning av betydelige mengder øl. Samtlige ble dømt for overtredelse av straffeloven § 60 a – for å ha opptrådt i en organisert kriminell gruppe. Domfelte erklærte en begrenset anke til lagmannsretten, men han anket ikke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. De øvrige domfelte anket over blant annet bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Iretteføringen for domfelte og de øvrige fem meddømte skilte derved lag, idet domfelte, som nevnt, ikke anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
Lagmannsretten henviste domfeltes anke til ankebehandling. Lagmannsretten kom til at ingen del av anken kunne lede frem og forkastet denne. Lagmannsrettens dom ble anket til Høyesterett, men kjæremålsutvalget traff vedtak om ikke å fremme anken. Domfelte begjærte senere omgjøring av kjæremålsutvalgets avgjørelse, men begjæringen ble ikke tatt til følge.
Etter rettsbehandlinger for de øvrige fem, ble resultatet for disse at straffeloven § 60 a ikke fikk anvendelse.
Kommisjonen konstaterte at domfelte derved stod alene tilbake med en domfellelse etter straffeloven § 60 a. Dette var et forhold som ikke hadde vært påberopt som grunnlag for bevisanke fra hans side, og kunne for øvrig heller ikke vært påberopt på det tidspunktet da hans anke ble fremsatt. Etter kommisjonens vurdering representerte dette en "ny omstendighet" i henhold til straffeprosessloven § 391 nr. 3. Hva Høyesteretts kjæremålsutvalg, på et senere tidspunkt evt. måtte ha sett av svakheter i lovanvendelsen, var det derfor ikke nødvendig å gå nærmere inn i. Under enhver omstendighet ble det bemerket generelt at Høyesterett ikke tar konkret stilling til bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
Spørsmålet for kommisjonen var så om en slik ny omstendighet "synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge". Kommisjonen bemerket at straffeloven § 60 a - om organisert kriminell gruppe - behandles som en del av skyldspørsmålet, og påpekte at domfelte var den eneste i sakskomplekset som stod igjen som domfelt etter bestemmelsen. Etter kommisjonens vurdering fremsto det som en rimelig mulighet at domfelte ville ha blitt frifunnet for overtredelse av straffeloven § 60 a, dersom det endelige utfallet i sakene mot hans medtiltalte hadde vært kjent da saken hans ble pådømt. Saken ble derfor gjenåpnet etter straffeprosessloven § 391 nr. 3, for så vidt gjaldt domfellelsen etter straffeloven § 60 a.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.
* * * * *
Tingretten avsa deretter dom uten hovedforhandling. Domfelte ble frifunnet for tiltalens post II, IV og VI for så vidt gjaldt overtredelse av straffeloven § 60 a, men for øvrig dømt i henhold til tiltalepostene. Straffen ble fastsatt til fengsel i ni måneder, som ble gjort betinget med en prøvetid på to år.