En mann ble bøtelagt for to hastighetsoverskridelser i 2008. Han nektet å vedta forelegget, og ble i 2009 dømt i tingretten for begge hastighetsoverskridelsene, som var på henholdsvis 75 og 79 km/t i 70-sonen. Han anket dommen til lagmannsretten, som opprettholdt tingrettens dom. Anke til Høyesterett ble ikke tillatt fremmet.
Domfelte begjærte gjenåpning og anførte at målingene, som var gjort med laserapparat, ikke var gjennomført i henhold til instruksen. Kommisjonen foretok to vitneavhør, og innhentet opplysninger om hvorledes målingene var blitt utført. Gjennom utredningen kom det frem at det var uklart om målingene var blitt utført i henhold til instruks og brukerveiledning for laserfartsmåler. Målingene ble foretatt av to korporaler under førstegangstjeneste i militærpolitiet. De hadde begge gått et todagers kurs med opplæring på lasermåler.
Laserapparatet var til rutinekontroll hos Justervesenet et halvt år etter at målingene ble foretatt, men rapporten fra kontrollen hadde ikke vært innhentet tidligere. Kommisjonen innhentet rapporten, som konkluderte med at det var et såpass stort avvik i måleresultatene at politiet burde ha avdekket dette ved sine rutinemessige kontroller av lasersiktet.
De nye opplysningene som fremkom under vitneavhørene, og de objektive feil som ble avdekket av Justervesenet, førte til at kommisjonen fant at det heftet usikkerhet med hensyn til de målingene som var blitt foretatt. Etter en samlet vurdering kom kommisjonen til at det forelå særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig jf. straffeprosessloven § 392 annet ledd. Av hensyn til den alminnelige tillit til bruk av laserapparat ved hastighetsmålinger ble det ansett å foreligge tungtveiende hensyn som tilsa at spørsmålet om siktedes skyld ble prøvd på nytt.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen til følge.
Lagmannsretten avsa deretter frifinnende dom uten ankeforhandling.