En mann ble i 2003 dømt i tingretten til fengsel i 1 år og 6 måneder for blant annet heleri. Hans anke til lagmannsretten ble nektet fremmet uten begrunnelse. Beslutningen ble prinsipalt begjært omgjort og subsidiært påkjært til Høyesterett. Lagmannsretten besluttet at ankenektelsesbeslutningen ikke skulle omgjøres og ga en begrunnelse for dette. Kjæremålet til Høyesterett ble forkastet. Dommen er ikke sonet. Domfelte anførte at den ubegrunnede ankenektelsen måtte gjenåpnes. Ettersom dommen ikke er sonet kunne det ikke tillegges vekt at dommen var eldre enn 5 år. Påtalemyndigheten anførte at vilkårene ikke var til stede, idet den saksbehandlingsfeil som måtte foreligge ved at ankenektelsen ikke var begrunnet måtte anses reparert ved lagmannsrettens begrunnede omgjøringsbeslutning. Under enhver omstendighet var gjenåpningsadgangen avskåret idet dommen lå lengre tilbake i tid enn 5 år, og at det ikke kunne anses som ”særlige omstendigheter” at dommen ikke var sonet. I lys av Høyesteretts avgjørelser 19. desember 2008 (Rt. 2008 s. 1764) og 12. oktober 2010 (Rt. 2010 s. 1170) om at ubegrunnede ankenektelser er folkerettsstridige, ble Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse gjenåpnet, jf. straffeprosessloven § 392 første ledd. Kommisjonen fant ikke at begrunnelsen i omgjøringsbeslutningen kunne anses som en individuell begrunnelse for ankenektelsen som viste at lagmannsretten hadde foretatt en reell overprøving av tingrettens dom. Kommisjonen fant videre at det forhold at dommen ikke var sonet var en ”særlig omstendighet” som tilsa at 5 års regelen kunne fravikes. Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen til følge.
Lagmannsretten avsa etter dette en begrunnet beslutning om å nekte fremmet anken over lovanvendelsen, saksbehandlingen og bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Lagmannsretten gjorde den endring i tingrettens dom at fengsesstraffen ble gjort betinget.