En mann ble i 2009 dømt i tingretten til fengsel i 3 år og oppreisning for voldtekt og seksuell omgang med barn under 16 år. Dommen ble anket og lagmannsretten avsa dom i 2009 hvor straffen ble satt til fengsel i 2 år og 8 måneder samt oppreisning til fornærmede.
Domfelte begjærte gjenåpning og anførte at han hadde vært utilregnelig på handlingstiden. Kommisjonen oppnevnte to rettspsykiatriske sakkyndige som konkluderte med at domfelte var psykotisk nå, og som antok at han også hadde vært psykotisk på handlingstiden. Den rettsmedisinske kommisjon krevde en tilleggserklæring, og kom til at premissgrunnlaget ikke underbygde de sakkyndiges konklusjon om at domfelte på handlingstiden var psykotisk i strafferettslig forstand.
De sakkyndige avga en tilleggserklæring hvor de ga uttrykk for at de ikke anså det praktisk mulig å innhente komparentinformasjon fra den domfeltes familie, idet familien fortsatt bodde i Iran. Derimot hadde de sakkyndige innhentet helseinformasjon om domfelte og gjennomgått denne med spesiell vekt på å forsøke å klarlegge tidspunktet for sykdomsdebut ut over det som var angitt i den første erklæringen. I tilleggserklæringen uttalte de sakkyndige at de, ut fra sitt beste faglige skjønn, antok at domfeltes sykdomsutvikling på handlingstiden var så vidt fremskreden og alvorlig at det juridiske begrepet ”psykotisk” måtte anses å være oppfylt. Etter å ha gjennomgått premissgrunnlaget i hovederklæringen med tillegg av premissene i tilleggserklæringen, ga DRK uttrykk for at den var uenig i de sakkyndiges konklusjon om at observanden på handlingstiden i 2006 var psykotisk i strafferettslig forstand.
Kommisjonen fant at de sakkyndige erklæringene var nye omstendigheter som syntes egnet til frifinnelse etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.
Lagmannsretten avsa deretter ny frifinnede dom uten hovedforhandling.