En mann ble i 2010 dømt i lagmannsretten til fengsel i 90 dager for legemsfornærmelse og seksuelle handlinger med sin stedatter, jf. straffeloven §§ 228 første ledd og 200 annet ledd, første punktum. Han ble også dømt til å betale oppreisning til fornærmede. Omlag 2 ½ år etter ankeforhandlingene i lagmannsretten gjorde påtalemyndigheten domfelte oppmerksom på at lagmannsretten ikke hadde vært lovlig besatt, idet den ene av meddommerne var ansatt i Kystvakten og derved hadde begrenset politimyndighet. Domfelte begjærte gjenåpning for kommisjonen og anførte at det var grunnlag for gjenåpning etter straffeprosessloven § 390 idet meddommeren etter loven var utelukket fra å gjøre tjeneste som meddommer, jf. domstolloven § 71 nr. 5 og Rt. 2009 s. 1681.
Kommisjonen slo fast at meddommeren ved behandlingen av saken var utelukket etter loven fra å delta som meddommer. Kommisjonen uttalte at retten til å få sin sak behandlet av en uavhengig domstol er en sentral rettssikkerhetsgaranti. Når slike sentrale rettssikkerhetsgarantier brytes, bør terskelen ikke være for høy for å konstatere at det er «grunn til å anta» at feilen kan ha hatt betydning for avgjørelsen, jf. straffeprosessloven § 390 første ledd. Kommisjonen fant heller ikke at vilkåret «kunne ha gjort feilen gjeldende under saken» i straffeprosessloven § 390 annet ledd kunne tolkes så strengt at domfelte skulle være avskåret fra å kreve gjenåpning på grunn av en feil som ingen hadde fanget opp under saken.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen til følge.
I forbindelse med at saken skulle forberedes for ny behandling i lagmannsretten trakk domfelte begjæringen om gjenåpning tilbake, og saken ble hevet.