En mann ble i 2010 dømt i tingretten til fengsel i 30 dager for å ha kjørt bil i alkoholpåvirket tilstand, jf. vegtrafikkloven § 31jf. § 22 første ledd. Han begjærte gjenåpning, og anførte prinsipalt at dommen var i strid med prinsippene om rettferdig rettergang, subsidiært at det var tvil om hans strafferettslige tilregnelighet. Hovedforhandlingen var blitt gjennomført uten domfeltes tilstedeværelse, jf. straffeprosessloven § 281 nr. 2, uten at siktede var blitt avhørt og uten forsvarer til stede. Et sentralt vitne ble avhørt ved fjernavhør, og indikasjoner om domfeltes sviktende psykiske helse ble ikke tilstrekkelig vektlagt. I etterkant av domfellelsen har det fremkommet at domfelte har vært innlagt en rekke ganger for psykoselidelser.
Kommisjonen fant at det kunne stilles spørsmål ved om saken lot seg tilstrekkelig opplyse uten domfeltes tilstedeværelse, jf. straffeprosessloven § 281 første ledd, tatt i betraktning de opplysningene som forelå om hans helsetilstand. Kommisjonen fant at det i hvert fall hefter svakheter ved tingrettens saksbehandling.
I forbindelse med anken til lagmannsretten ble indikasjonene på sviktende psykisk helse ytterligere forsterket. Likevel ble anken nektet fremmet.
Etter en samlet vurdering, hvor det særlig ble lagt vekt på manglende opplysning av domfeltes psykiske helse, fant kommisjonen at det forelå særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig, og tungtveiende hensyn talte for at saken ble prøvd på nytt. Vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 392 annet ledd var oppfylt.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen til følge.