En mann ble i 1997 dømt i byretten for ulovlig oppbevaring av et meget betydelig kvantum narkotika. Straffen ble satt til fengsel i 4 år. Dommen ble ikke anket. Domfelte begjærte i 2001 gjenopptakelse av saken for byretten, men straffesaksdokumentene kom bort og begjæringen ble ikke behandlet.
Domfelte begjærte i 2020 gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen. Han anførte at det ikke kunne utelukkes at han hadde vært utsatt for en ulovlig politiprovokasjon og at det forelå et notat i saken som kunne underbygge dette. Han ba også om at saken ble nærmere utredet.
Kommisjonen fant at saken var tilstrekkelig opplyst til å ta stilling til spørsmålet om gjenåpning. Kommisjonen fant det ikke nødvendig for resultatet å drøfte hvorvidt det forelå nye bevis som syntes egnet til frifinnelse. Etter en samlet vurdering av det som fremgikk av den nyeste begjæringen, sammenholdt med den tidligere og det som for øvrig eksisterer av rekonstruerte dokumenter i saken, antok kommisjonen, under noe tvil, at det var vanskelig å utelukke at det ble foretatt en ulovlig politiprovokasjon.
Kommisjonen kom til at det forelå «særlige forhold» som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig, og at «tungtveiende hensyn» tilsa at spørsmålet om siktedes skyld ble prøvd på nytt, jf. straffeprosessloven § 392 annet ledd.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen til følge.