En mann ble i 1990 dømt i Gulating lagmannsrett til en straff av fengsel 1 år og 2 måneder for brudd på straffeloven (1902) § 195, 1. ledd, 1. straffalternativ (utuktig omgang med et barn under 14 år). Hans anke til Høyesterett over saksbehandlingen og straffeutmålingen ble nektet fremmet.
Domfelte begjærte gjenåpning etter å ha innhentet en ny sakkyndig erklæring basert på dagens viten om tolkningen av anogenitale funn hos barn. Den sakkyndige erklæringen konkluderte med at funnene dels var uspesifikke funn, som kunne ha mange årsaker, dels var funn beheftet med stor usikkerhet. Kommisjonen la til grunn at de funnene som ble beskrevet i den sakkyndige erklæringen, verken bekreftet eller avkreftet at det var begått overgrep.
Kommisjonen fant at dette var et nytt bevis, som sammenholdt med de øvrige bevis og omstendigheter som forelå for den dømmende rett syntes egnet til å føre til frifinnelse eller til en vesentlig mildere rettsfølge, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen la også vekt på at det hadde vært manglende kontradiksjon i saken.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.