En mann ble i 2020 dømt i Kristiansand tingrett for overtredelse av straffeloven § 291 bokstav b), som gjør det straffbart å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen. Straffen ble satt til fengsel i 3 år og 3 måneder. Han ble også dømt til å betale erstatning til fornærmede. Domfelte anket dommen til lagmannsretten, men lagmannsretten nektet anken fremmet. Høyesteretts ankeutvalg forkastet domfeltes anke over lagmannsrettens beslutning.
Domfelte begjærte saken gjenåpnet i 2022. Han anførte at fornærmedes blod- og urinprøve var blitt feiltolket av retten. Som nytt bevis fremla han en sakkyndigvurdering om påvirkningsgrad og søvn, som han selv hadde innhentet. Han anførte at denne rokket ved tingrettens konklusjon om fornærmedes tilstand på handlingstiden.
Kommisjonen fant at analyseresultatet av fornærmedes urin- og blodprøve var blitt feiltolket av tingretten, som dermed hadde lagt feil faktum til grunn mht. fornærmedes alkoholpåvirkning. Den nye sakkyndige vurderingen om sammenheng mellom etanol i urin og i blod, samt mulig påvirkningsgrad, tilsa at fornærmedes alkoholpåvirkning etter alt å dømme var lavere enn det tingretten hadde lagt til grunn. Det forelå dermed et nytt bevis som var egnet til å føre til frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.