En mann ble i 2020 dømt i lagmannsretten for forsettlig drap mm. Straffen ble satt til fengsel i 14 år, og han ble dømt til å betale erstatning til et forsikringsselskap, samt oppreisning til de etterlatte. Varetekt kom til fradrag med 865 dager.
Domfelte begjærte gjenåpning av straffutmålingen og anførte som ny omstendighet at han hadde vært utsatt for 547 ulovlige kroppsvisitasjoner mens han satt varetektsfengslet. Han anførte at dette, i lys av nyere praksis fra Høyesterett og Gjenopptakelseskommisjonen, måtte kompenseres i form av et ytterligere varetektsfradrag på 274 dager.
Kommisjonens fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at dette skulle kompenseres, var en «ny omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Videre var det spørsmål om den nye omstendigheten syntes egnet til å føre til en «vesentlig mildere» rettsfølge. Kommisjonen viste til tidligere avgjørelser hvor ulovlig kroppsvisitasjoner var anført som gjenåpningsgrunn. Kommisjonen fant at størrelsen på det ytterligere varetektsfradraget uansett ville utgjøre mer enn 120 dager, hvilket «alltid [vil] utgjøre en «vesentlig mildere» rettsfølge, uavhengig av straffens totale lengde», jf. GK-2022-148 og GK-2022-191. Vilkårene for gjenåpning av straffutmålingen etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 ble ansett oppfylt.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen til følge.