En mann ble i 2020 i lagmannsretten dømt for drapsforsøk og ulovlig bevæpning på offentlig sted. Han begjærte gjenåpning av straffutmålingen og anførte som ny omstendighet at han hadde vært utsatt for et høyt antall ulovlige kroppsvisitasjoner mens han satt varetektsfengslet. Domfelte anførte at dette, i lys av nyere praksis fra Høyesterett og Gjenopptakelseskommisjonen, måtte kompenseres i form av et ytterligere varetektsfradrag.
Kommisjonen fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at dette skulle kompenseres, var en «ny
omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Sett hen til blant annet HR-2024-551-S, fant kommisjonen at det var en rimelig mulighet for at domfelte hadde
vært utsatt for et brudd på EMK artikkel 3, som ville ført til et varetektsfradrag eller reduksjon i straff om domstolene hadde hatt kunnskap om de rutinemessige kroppsvisitasjonene.
Kommisjonen fant videre at den nye omstendigheten syntes egnet til å føre til en «vesentlig mildere rettsfølge». Kommisjonen uttrykte at det var usikkerhet rundt det nøyaktige antallet kroppsvisitasjoner i varetektsperioden. Kommisjonen fant at enhver ulovlig visitasjon under varetekt i den sak som begjæres gjenåpnet var en omstendighet retten kunne vurdert dersom retten var kjent med forholdet. Sett hen til avgjørelsene i Høyesterett, hendelsesjournalene og domfeltes
forklaring, fant kommisjonen under tvil at det var sannsynlig at et eventuelt varetektsfradrag eller fradrag i straff ville utgjøre mer enn det som etter kommisjonens praksis skulle til for å gjenåpne straffutmålingen i straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen
bemerket at det var opp til domstolen å ta endelig stilling til om det forelå brudd på EMK artikkel 3, og en eventuell reduksjon i straff eller økt varetektsfradrag.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen til følge.