(2024/74) Medvirkning overlagt drap

- § 391 nr. 3 (ny omstendighet), ulovlig kroppsvisitering under varetekt

En mann ble i 2019 i lagmannsretten dømt for medvirkning til overlagt drap. Han begjærte gjenåpning av straffutmålingen og anførte som ny omstendighet at han hadde vært utsatt for et høyt antall ulovlige kroppsvisitasjoner mens han satt varetektsfengslet og under soning. Domfelte anførte at dette, i lys av nyere praksis fra Høyesterett og Gjenopptakelseskommisjonen, måtte kompenseres i form av et ytterligere varetektsfradrag. Domfelte anførte at han var underlagt et strengere regime etter overføring til soning, og at alle kroppsvisitasjoner under varetekt og soning skulle medregnes.

Kommisjonen vurderte vilkårene for gjenåpning basert på antallet ulovlige kroppsvisitasjoner som fant sted under varetekt. Den dømmende rett har ved fastsettelsen av straff ikke mulighet til å ta i betraktning forhold under den etterfølgende soningen. Kommisjonen så derfor bort fra påberopte kroppsvisitasjoner under soning, foruten kroppsvisitasjoner som hadde en klar sammenheng med dommen som var begjært gjenåpnet. Det ble i den forbindelse vist til tidligere avgjørelser fra kommisjonen, blant annet GK-2021-256 og GK-2023-172. Kommisjonen fant ikke grunnlag for å se hen til hvilket regime domfelte var underlagt.

Kommisjonen fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at dette skulle kompenseres, var en «ny omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Sett hen til blant annet HR-2024-551-S, fant kommisjonen at det var en rimelig mulighet for at domfelte hadde vært utsatt for et brudd på EMK artikkel 3, som ville ført til et varetektsfradrag eller reduksjon i straff om domstolene hadde hatt kunnskap om de rutinemessige kroppsvisitasjonene.

Kommisjonen uttrykte at det var usikkerhet rundt det nøyaktige antallet kroppsvisitasjoner, men basert på gjennomgangen av hendelsesjournalen, rutinene fra fengslene og domfeltes forklaring fant kommisjonen at antallet lå i grenseområdet for et varetektsfradrag på 120 dager. Kommisjonen bemerket at det var opp til domstolen å ta endelig stilling til om det forelå brudd på EMK artikkel 3, og en eventuell reduksjon i straff eller økt varetektsfradrag.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen til følge.