En mann ble i 2011 dømt i lagmannsretten for overlagt drap, frihetsberøvelse under skjerpende omstendigheter og ulovlig oppbevaring av narkotika. Straffen ble satt til fengsel i 19 år. Han begjærte gjenåpning av straffutmålingen, og anførte som ny omstendighet at han hadde vært utsatt for et høyt antall ulovlige kroppsvisitasjoner mens han satt varetektsfengslet og sonet dom. Domfelte anførte at dette, i lys av nyere praksis fra Høyesterett og Gjenopptakelseskommisjonen, måtte kompenseres i form av et ytterligere varetektsfradrag.
Kommisjonen vurderte vilkårene for gjenåpning basert på antallet ulovlige kroppsvisitasjoner som fant sted under varetekt. Den dømmende rett har ved fastsettelsen av straff ikke mulighet til å ta i betraktning forhold under den
etterfølgende soningen. Kommisjonen så derfor bort fra påberopte kroppsvisitasjoner under soning av dommen ble begjært gjenåpnet. Det ble i den forbindelse vist til tidligere avgjørelser fra kommisjonen, blant annet GK-2021-256 og GK-2023-172.
Kommisjonen fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at dette skulle kompenseres, var en «ny omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Sett hen til blant annet HR-2024-551-S, fant kommisjonen at det var en rimelig mulighet for at domfelte hadde vært utsatt for et brudd på EMK artikkel 3, som ville ført til et varetektsfradrag eller reduksjon i straff om domstolene hadde hatt kunnskap om de rutinemessige kroppsvisitasjonene.
Kommisjonen fant videre at den nye omstendigheten syntes egnet til å føre til en «vesentlig mildere rettsfølge». Påtalemyndigheten hadde i varierende grad innhentet opplysninger fra de ulike fengslene. Kommisjonen uttrykte at det var usikkerhet rundt det nøyaktige antallet kroppsvisitasjoner i varetektsperioden i saken. Sett hen til avgjørelsene i Høyesterett, hendelsesjournalene og domfeltes forklaringer, fant kommisjonen at det var en rimelig mulighet for at et eventuelt varetektsfradrag eller fradrag i straff ville utgjøre mer enn det som etter kommisjonens praksis skulle til for å gjenåpne straffutmålingen i straffeprosessloven § 391 nr. 3.
Kommisjonen viste til nylig avsagt dom fra Høyesterett, HR-2024-1935, vedrørende rutinene i Ullersmo fengsel. Kommisjonen fant at avgjørelsen ikke ga særlig veiledning da aktuell sak omhandlet en annen tidsperiode.
Kommisjonen bemerket at det er opp til domstolen å ta endelig stilling til om det foreligger brudd på EMK artikkel 3, og en eventuell reduksjon i straff eller økt varetektsfradrag.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen til følge.