Gjenopptakelseskommisjonen behandlet på et møte i oktober fire begjæringer om
gjenåpning av straffutmålingen i ulike dommer. Alle de domfelte begjærte gjenåpning
på grunnlag av å ha vært utsatt for rutinemessige kroppsvisitasjoner i fengsel. De
domfelte anførte at dette, i lys av nyere praksis fra Høyesterett og
Gjenopptakelseskommisjonen, måtte kompenseres i form av et ytterligere
varetektsfradrag.
Kommisjonen vurderte vilkårene for gjenåpning basert på antallet ulovlige
kroppsvisitasjoner som fant sted under varetekt. Den dømmende rett har ved
fastsettelsen av straff ikke mulighet til å ta i betraktning forhold under den
etterfølgende soningen. Kommisjonen så derfor bort fra påberopte kroppsvisitasjoner
under soning av de dommene som ble begjært gjenåpnet. Det ble i den forbindelse
vist til tidligere avgjørelser fra kommisjonen, blant annet GK-2021-256 og GK-2023-
172.
Kommisjonen fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige
kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at dette skulle kompenseres, var en «ny
omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Sett hen til blant annet HR-2024-551-S, fant kommisjonen at det var en rimelig mulighet for at domfelte hadde
vært utsatt for et brudd på EMK artikkel 3, som ville ført til et varetektsfradrag eller
reduksjon i straff om domstolene hadde hatt kunnskap om de rutinemessige
kroppsvisitasjonene.
Kommisjonen fant videre at den nye omstendigheten syntes egnet til å føre til en
«vesentlig mildere rettsfølge». Påtalemyndigheten hadde i varierende grad innhentet
opplysninger fra de ulike fengslene. Kommisjonen uttrykte at det var noe usikkerhet
rundt det nøyaktige antallet kroppsvisitasjoner i varetektsperioden i disse sakene.
Sett hen til avgjørelsene i Høyesterett, hendelsesjournalene og de domfeltes
forklaringer, fant kommisjonen at det var sannsynlig at et eventuelt varetektsfradrag
eller fradrag i straff ville utgjøre mer enn det som etter kommisjonens praksis skulle til
for å gjenåpne straffutmålingen i straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen
bemerket at det var opp til domstolen å ta endelig stilling til om det forelå brudd på
EMK artikkel 3, og en eventuell reduksjon i straff eller økt varetektsfradrag.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringene om gjenåpning av
straffutmålingen til følge.