Gjenopptakelseskommisjonen behandlet på et møte i oktober fire begjæringer om 
gjenåpning av straffutmålingen i ulike dommer. Alle de domfelte begjærte gjenåpning 
på grunnlag av å ha vært utsatt for rutinemessige kroppsvisitasjoner i fengsel. De 
domfelte anførte at dette, i lys av nyere praksis fra Høyesterett og 
Gjenopptakelseskommisjonen, måtte kompenseres i form av et ytterligere 
varetektsfradrag. 

Kommisjonen vurderte vilkårene for gjenåpning basert på antallet ulovlige 
kroppsvisitasjoner som fant sted under varetekt. Den dømmende rett har ved 
fastsettelsen av straff ikke mulighet til å ta i betraktning forhold under den 
etterfølgende soningen. Kommisjonen så derfor bort fra påberopte kroppsvisitasjoner 
under soning av de dommene som ble begjært gjenåpnet. Det ble i den forbindelse 
vist til tidligere avgjørelser fra kommisjonen, blant annet GK-2021-256 og GK-2023-
172.

Kommisjonen fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige 
kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at dette skulle kompenseres, var en «ny 
omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Sett hen til blant annet HR-2024-551-S, fant kommisjonen at det var en rimelig mulighet for at domfelte hadde 
vært utsatt for et brudd på EMK artikkel 3, som ville ført til et varetektsfradrag eller 
reduksjon i straff om domstolene hadde hatt kunnskap om de rutinemessige 
kroppsvisitasjonene. 

Kommisjonen fant videre at den nye omstendigheten syntes egnet til å føre til en 
«vesentlig mildere rettsfølge». Påtalemyndigheten hadde i varierende grad innhentet 
opplysninger fra de ulike fengslene. Kommisjonen uttrykte at det var noe usikkerhet 
rundt det nøyaktige antallet kroppsvisitasjoner i varetektsperioden i disse sakene. 
Sett hen til avgjørelsene i Høyesterett, hendelsesjournalene og de domfeltes 
forklaringer, fant kommisjonen at det var sannsynlig at et eventuelt varetektsfradrag 
eller fradrag i straff ville utgjøre mer enn det som etter kommisjonens praksis skulle til 
for å gjenåpne straffutmålingen i straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen 
bemerket at det var opp til domstolen å ta endelig stilling til om det forelå brudd på 
EMK artikkel 3, og en eventuell reduksjon i straff eller økt varetektsfradrag.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringene om gjenåpning av 
straffutmålingen til følge.