En mann ble i 2018, 2020 og 2021 dømt i tingretten for ulike straffbare forhold, deriblant vold mot offentlig tjenestemann, skadeverk, ordensforstyrrelser m.m. I forbindelse med en ny straffesak ble det avgitt en ny rettspsykiatrisk erklæring i 2021 som førte til at han i en dom fra 2022 ble vurdert til ikke å ha skyldevne.

Domfelte begjærte gjenåpning av de tre dommene fra 2018, 2020 og 2021. Det ble gjort gjeldende at den etterfølgende rettspsykiatriske erklæringen fra 2021 og dommen fra 2022 var å anse som «nye omstendigheter» som «synes egnet til å føre til frifinnelse», jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.  

Kommisjonen vurderte at det forelå en rimelig mulighet for at den etterfølgende rettspsykiatriske erklæringen fra 2021 og dommen fra 2022, ville ha ført til at domfelte ble vurdert til ikke å ha skyldevne ved dommene fra 2018, 2020 og 2021, dersom det hadde vært kjent for retten da saken ble pådømt, sett i sammenheng med de omstendigheter som forelå for den dømmende rett, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Vilkårene for gjenåpning var dermed ansett å være oppfylt.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.