En kvinne ble i 2015 i lagmannsretten dømt for drap, mishandling i nære relasjoner og rettstridig påvirkning av en aktør i rettsvesenet til fengsel i 21 år. Hun begjærte gjenåpning av straffutmålingen og anførte som ny omstendighet at hun hadde vært utsatt for et høyt antall ulovlige kroppsvisitasjoner mens hun satt varetektsfengslet. Domfelte anførte at dette, i lys av nyere praksis fra Høyesterett og Gjenopptakelseskommisjonen, måtte kompenseres i form av et ytterligere varetektsfradrag.
Kommisjonen fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at dette skulle kompenseres, var en «ny omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Sett hen til blant annet HR-2024-551-S, fant kommisjonen at det var en rimelig mulighet for at domfelte hadde vært utsatt for et brudd på EMK artikkel 3, som ville ført til et varetektsfradrag eller reduksjon i straff om domstolene hadde hatt kunnskap om de rutinemessige kroppsvisitasjonene.
Kommisjonen uttrykte at det var noe usikkerhet rundt det nøyaktige antallet kroppsvisitasjoner, men basert på gjennomgangen av hendelsesjournalen, uttalelse fra fengslene, samt domfeltes forklaring mente kommisjonen at det var en rimelig mulighet for at antallet kroppsvisitasjoner uansett ville utgjøre et varetektsfradrag over 120 dager, som etter kommisjonens praksis utgjør «en vesentlig mildere rettsfølge».
Kommisjonen bemerket at det er opp til domstolen å ta endelig stilling til om det foreligger en krenkelse av EMK artikkel 3, og en eventuell reduksjon i straff eller økt varetektsfradrag.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av straffeutmålingen til følge.