En mann ble i 1992 dømt til fengsel i ett år og to måneder for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd, ved å ha hatt utuktig omgang med en pike under 14 år, og straffeloven § 212 annet ledd, ved å ha hatt utuktig handling med en gutt under 16 år. Han begjærte gjenopptakelse for den nyopprettede Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Etter å ha utredet saken nærmere, blant annet ved avhør av domfelte, de to barna som nå er voksne, og andre vitner, besluttet kommisjonen at det var grunnlag for å gjenoppta dommen og henvise saken til retten for ny behandling.

Kommisjonen la vekt på at den ene av de to fornærmede, piken, i dag har forklart at hun ikke kan huske at domfelte forgrep seg mot henne, men at hun ikke trodde at han hadde gjort det, en oppfatning hun hevder at hun også hadde da hun avgav forklaring i forbindelse med rettssaken. Kommisjonen la også vekt på forklaringer fra pikens tidligere fostermor og bestefar, som ikke hadde forklart seg under rettssaken. Samlet fant kommisjonen at disse nye forklaringene sammenholdt med øvrige omstendigheter og bevis som forelå for den dømmende rett, synes egnet til å føre til frifinnelse for den tiltaleposten som gjaldt piken, jf straffeprosessloven § 391 nr 3. Ettersom pikens tidligere forklaring også syntes å ha hatt betydning ved avgjørelsen av skyldspørsmålet for det forhold som gjaldt gutten, og skyldspørsmålet bare var blitt prøvd i én instans, fant kommisjonen at det var tvilsomt om dommen var riktig for den tiltaleposten som gjaldt gutten, og at tungtveiende hensyn tilsa at spørsmålet om domfeltes skyld ble prøvd på ny, jf. straffeprosessloven § 392 annet ledd. Saken ble dermed i sin helhet henvist til retten for ny behandling.

* * * * *

Etter ny behandling avsa lagmannsretten frifinnende dom.