En mann ble i 2004 dømt til fengsel i 90 dager for overtredelse av straffeloven § 228, 1. og 2. ledd, 1. straffealternativ ved at han ved en anledning slo ”en eller flere ganger mot ansiktet/hodet til NN, slik at NN fikk bruddskade i ansiktet og skade på øyet”.  Tiltalen omfattet også brudd på løsgjengerloven § 17, ved at han i beruset tilstand forholdt seg som gjengitt. 

I gjenopptakelsesbegjæringen ble det vist til at det nå forelå opplysninger fra et nytt vitne i saken, som hadde sett episoden, og at vitnets forklaring viser at domfelte ble provosert i lang større grad enn hva retten fant bevist. Påtalemyndigheten kunne på sin side ikke se at det var grunnlag for å gjenoppta saken.  

Kommisjonen fant at det – selv om det på generelt grunnlag kan være grunn til å se på opplysninger fra vitner som melder seg i ettertid og gir forklaring om forhold som ligger mer enn ett år tilbake i tid med en viss skepsis - må konstateres at det nye vitnets forklaring i saken er et nytt bevis i straffeprosesslovens forstand.

Når det gjaldt spørsmålet om hvorvidt forklaringen er egnet til å føre til frifinnelse eller til en ”vesentlig mildere rettsfølge”, fant kommisjonen, hensett til den usikkerhet om foranledningen til legemsbeskadigelsen som tingretten legger til grunn, at det var en rimelig mulighet for at det nye vitnets forklaring for kommisjonen er egnet til å føre til frifinnelse under henvisning til straffeloven § 48, eller til anvendelse av en ”vesentlig midlere rettsfølge” for domfelte under henvisning til straffeloven § 56, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3, og saken ble etter dette gjenopptatt.    

* * * * *

Ved ny behandling av saken for tingretten i 2007, ble domfelte på ny dømt i henhold til tiltalen til betinget fengsel i 30 dager.