En mann ble i 2004 domfelt for å ha kjørt bil til tross for at han var påvirket av alkohol. Analysen av blodprøven viste en promille på 2,25 kort tid etter kjøringen hadde funnet sted.

Domfelte ble senere innkalt til soning. Han ble imidlertid ansett som soningsudyktig. Domfelte søkte noe senere om benådning. På bakgrunn av de medisinske opplysningene i saken, begjære statsadvokaten gjenopptakelse av dommen fra 2004 etter anmodning fra Riksadvokaten. Det ble vist til at det var grunnlag for å anta at domfelte var aktivt psykotisk på handlingstiden for den aktuelle dommen. Det ble samtidig opplyst at påtalemyndigheten ikke ville reise særreaksjonssak mot domfelte for de forhold som var omhandlet i dommen, og at påtalemyndigheten ville vurdere om ilagte forelegg skulle oppheves til gunst for siktede etter kommisjonens behandling av saken.

Kommisjonen oppnevnte en hjelpeverge og en forsvarer for domfelte. Videre ble det innhentet en sakkyndig erklæring i saken. I samråd med påtalemyndigheten og forsvarer ble også to andre dommer fra henholdsvis 1984 og 1990, tatt med i de sakkyndiges mandat.

De sakkyndige konkluderte med at domfelte var psykotisk på handlingstiden for dommen fra 2004. Han ble imidlertid ikke ansett psykotisk på handlingstiden for dommene fra 1984 og 1990. Det ble videre ikke funnet holdepunkter for at det forelå en alvorlig sinnslidelse på handlingstiden for dommene fra 1984 og 1990.  

Kommisjonen fant på bakgrunn av den sakkyndige erklæringen at det forelå grunnlag for gjenopptakelse av dommen fra 2004, straffeprosessloven § 391 nr. 3.  Når det gjaldt dommene fra 1984 og 1990, fant ikke kommisjonen grunnlag for å gjenoppta disse.

Saken ble henvist til retten for ny behandling for så vidt gjelder dommen fra 2004.

* * * * *

Tingretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.