En mann ble i henholdsvis 1997, 2000 og 2002 domfelt, hovedsakelig for volds- og vinningsforbrytelser begått i perioden 1993-2001. Etter at dommen fra 2002 forelå, ble domfelte, i forbindelse med at han var siktet for andre straffbare forhold, undergitt judisiell observasjon. De rettspsykiatrisk sakkyndige vurderte også hvorvidt domfelte var psykotisk på tidspunktet for enkelte av de tidigere pådømte handlinger, og konkluderte med at så var tilfelle. Det ble begjært gjenopptakelse under henvisning til den sakkyndige erklæringen. Fra kommisjonens side ble det innhentet ytterligere en sakkyndig erklæring, som konkluderte med at de anså domfelte for å ha vært psykotisk på handlingstiden for handlingene omfattet av dommene fra henholdsvis 2000 og 2002.

Når det gjaldt dommen fra 1997 omfattet denne straffbare forhold begått i perioden fra april 1993 til august 1996. De sakkyndige konkluderte her med at det ikke kunne utelukkes at domfelte var psykotisk i august 1996. De kom videre til at domfelte i perioden fra 1993 til 1995 led av en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, jf. straffeloven § 56c. Den rettsmedisinske kommisjon bemerket til dette at det nødvendigvis ville hefte betydelig usikkerhet ved disse vurderingene.

På bakgrunn av den nye sakkyndige erklæringen, sluttet påtalemyndigheten seg til begjæringen om gjenopptakelse.

Kommisjonen fant på bakgrunn av den nye sakkyndige erklæringen at det forelå grunnlag for gjenopptakelse av dommene fra 2000 og 2002, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Når det gjaldt dommen fra 1997 fant kommisjonen at den tvil som refererte seg domfeltes psykiske tilstand på tidspunktet for de pådømte handlinger måtte komme den domfelte til gode, og også denne dommen ble dermed å gjenoppta under henvisning til straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Saken ble derfor henvist til retten for ny behandling.

* * * * *

Tingretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.