En mann (født i 1970) ble dømt av tingretten den 18. februar 2004 for å ha overtrådt straffeloven § 270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd, jf. § 271 og straffeloven § 166 første ledd. I dommen ble det lagt til grunn at han hadde søkt uførepensjon på grunnlag av falsk legeerklæring, og at han hadde gitt uriktige opplysninger til trygdekontoret. Mannen var en av flere tiltalte, hvor legen som hadde avgitt legeerklæringen var hovedtiltale i saken. Mannen ble dømt til fengsel i 10 måneder og til å betale erstatning til Staten ved Rikstrygdeverket med kroner 404.221,-. I tillegg ble han dømt til å betale sakens omkostninger med kroner 5000,-.

Rettsoppnevnt sakkyndig stilte spørsmålstegn ved mannens påståtte diagnose. Retten la til grunn at mannen ikke hadde den diagnosen som ble beskrevet i legeerklæringen, og dømte ham således for å ha inngitt falsk legeerklæring.

Et drøyt år senere ble mannen tilstått rehabiliteringspenger fra 1. juli 2005, på grunnlag av legeerklæringer fra behandlende lege. I april 2006 ble fortsatt tilståelse av rehabiliteringspengene vurdert, og samme psykiater som hadde vært rettsoppnevnt sakkyndig under hovedforhandlingen vurderte nå mannen til å ha de diagnoser han tidligere var blitt dømt for ikke å ha.

Mannen anket til lagmannsretten, men anken ble nektet fremmet. I 2006 begjærte mannen saken gjenåpnet for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

7. mai 2007 ble domfelte innvilget soningsutsettelse, på bakgrunn av sin psykiske helsetilstand, med de diagnoser som hele tiden har vært beskrevet.

Påtalemyndigheten tiltrådte begjæringen om gjenåpning ved påtegning av 7. april 2008.

Kommisjonen vurderte, i likhet med påtalemyndigheten, at vilkårene for gjenåpning var tilstede, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. De etterliggende legeerklæringene synes egnet til å føre til frifinnelse.  Kommisjonens avgjørelse var enstemmig.

* * * * *

Etter ny behandling avsa tingretten frifinnende dom.