En mann (A) var dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 5 første, jf. annet ledd, jf. skiltreglene § 8 (hastighet - 111 km/t i 60-sone målt med laser). Straffen ble satt til samfunnstjeneste i 36 timer og domfelte ble fradømt retten til å føre motorvogn i 14 måneder. A ga i retten en uforbeholden tilståelse, og saken ble pådømt som tilståelsesdom i medhold av straffeprosessloven § 248.
A begjærte gjenopptakelse og viste til at tingretten i en senere dom mot en annen person (B), som ble målt på samme sted og til samme tid, fant at det var tvil om lasermålingen som måtte komme B til gode. Det var cirka like mange prosent feil i målingen av domfelte A som i målingen av B, i forhold til den fart de selv mente å ha holdt. Domfelte anslo sin hastighet til 80-90 km/t.
Påtalemyndigheten fremla sakkyndig uttalelse fra Justervesenet vedrørende annen måling fra samme fartskontroll, innhentet etter dommen mot B. Justervesenet hadde etter en gjennomgang av lasermålingen, ingen bemerkninger til denne. Den sakkyndige uttalelsen ble påberopt å ha tilsvarende betydning for As sak.
Etter kommisjonens syn utgjorde tingrettens dom mot B, der bevisene i saken ble vurdert annerledes, en ny omstendighet i saken mot A. Ved vurderingen av om den nye omstendighet synes egnet til å føre til en vesentlig mildere rettsfølge, delt kommisjonen seg i et flertall og et mindretall.
Kommisjonens flertall fant at den nye omstendighet i saken syntes egnet til føre til en vesentlig mildere rettsfølge. Det ble vist til at det var en rimelig mulighet for at de vurderinger som lå til grunn for bevisvurderingen i dommen mot B, ville fått betydning for rettens vurdering av As forhold dersom disse hadde vært kjent for den dømmende rett da As sak ble pådømt. Det ble konkret vist til at retten etter åstedsbefaring og demonstrasjon fant at det ikke kunne utelukkes at måleresultatet var påvirket av forholdene på stedet.
Kommisjonens mindretall fant at den tvil som tingretten lot være avgjørende for å sette fartsmålingen til side i dommen mot B, synes å være av mer teoretisk karakter. Justervesenets rapport, som forelå etter dommen ble avsagt, fjernet tvilen ytterligere. Tingrettens bevisvurderingen i saken mot B syntes dermed ikke egnet til å føre til en vesentlig mildere rettsfølge for A.
Basert på flertallets syn, ble saken gjenopptatt i medhold av straffeprosessloven § 391 nr. 3
* * * * *
Ny dom ble deretter avsagt. A’s erkjennelse av å ha kjørt i 80 km/t i 60-sone ble lagt til grunn for straffutmålingen. Retten la vesentlig vekt på at A ikke ble forevist resultatet av lasermålingen på stedet. Dette utgjorde et instruksbrudd, som etter en konkret vurdering førte til at måleresultatet ble satt til side. Retten viste til at A sto overfor anklage om en meget alvorlig fartsoverskridelse med fare for å få førerkortet beslaglagt og at han bestred måleresultatet. Rettssikkerhet og hensynet til tilliten til lasermålinger ble vektlagt ved rettens vurdering.
Straffen ble satt til en bot stor kr 4 200, subsidiært fengsel i 7 dager. Tap av førerrett ble ikke idømt.