Seks menn ble i 2005 dømt for innførsel av et større parti narkotika og senere oppbevaring, erverv og omsetning av stoffet. Etter tingrettens dom kom det frem nye opplysninger om kontakt mellom en av de tiltalte og politiet under etterforskningen, og det ble reist spørsmål ved om det forelå provokasjon fra politiets side av betydning for skyldspørsmålet. På bakgrunn av dette anket påtalemyndigheten dommen til gunst for samtlige av de domfelte. Lagmannsretten opphevet tingrettens dom, og ved ny behandling i 2007 fant tingretten at det ikke forelå forhold som kunne anses som ulovlig politiprovokasjon. En tiltalt ble frifunnet på annet grunnlag.

Etter anke fra de domfelte, ble saken prøvet for lagmannsretten. Lagmannsretten ble satt med lagrette, og de svar som ble gitt på skyldspørsmålet innebar at heller ikke lagretten fant grunnlag for å frifinne på grunn av provokasjon fra politiets side.

To av de domfelte anket lovanvendelsen og straffutmålingen til Høyesterett. Ankene ble fremmet for så vidt gjaldt spørsmålet om lagmannsretten hadde lagt til grunn riktig beviskrav med hensyn til om det hadde funnet sted ulovlig provokasjon fra politiets side. De ankende parter viste spesielt til at den protokollerte rettsbelæringen ga uttrykk for at man skulle se bort fra provokasjon der det forelå alminnelig sannsynlighetsovervekt for at dette ikke hadde funnet sted. Etter de domfeltes syn skulle all rimelig og forstandig tvil komme tiltalte til gode også her. Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom med ankeforhandling for de to som hadde anket til Høyesterett, under henvisning til at deler av rettsbelæringen ga uttrykk for en uriktig oppfatning av hvilket beviskrav som gjaldt.

Lagmannsretten avsa deretter, i 2009, frifinnende dom for innførselen for disse to personenes vedkommende. Også denne gangen ble skyldspørsmålet avgjort av en lagrette, og det fremgikk av sammenhengen at det måtte antas å være politiets provokasjon som var tema for lagretten og ledet til frifinnelse.

Etter dette begjærte de to andre domfelte, som hadde rettskraftige dommer fra lagmannsretten fra 2007 gjenåpning. Den ene av de domfelte hadde hatt befatning med innførselen av narkotika, mens den andre hadde mottatt deler av stoffet etter at det kom til Norge. Påtalemyndigheten tiltrådte begjæringene.

Kommisjonen gjenåpnet sakene for begges vedkommende i medhold av straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen fant at Høyesteretts opphevelse av lagmannsrettens fellende dom og den senere frifinnende lagmannsrettsdommen utgjorde nye omstendigheter som var egnet til å føre til frifinnelse også for disse to.    

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

Etter ny hovedforhandling avsa tingretten frifinnende dom for de gjenåpnede postene unntatt én og utmålte ny straff for de gjenstående forhold for begge de domfelte.