En mann ble i 2001 dømt i tingretten til 12 års fengsel for å ha tatt livet av sin mor. Rettspsykiatrisk erklæring konkluderte med at domfelte var tilregnelig. Under soningen fikk domfelte diagnosen paranoid schizofreni. Det ble begjært gjenåpning i 2006 (sak 2006 0034). Kommisjonen oppnevnte sakkyndige som konkluderte med at domfelte hadde vært strafferettslig tilregnelig på handlingstiden, og at psykosen var utviklet under soningen. Ved kommisjonens avgjørelse 7. mars 2007 ble begjæring om gjenåpning forkastet.

Domfelte begjærte gjenåpning på nytt i 2009, også denne gangen med anførsel om at domfelte var strafferettslig utilregnelig. Kommisjonen oppnevnte nye sakkyndige som konkluderte med at domfelte var utilregnelig på handlingstiden.

Gjenopptakelseskommisjonen fant at den rettspsykiatriske erklæringen fra 2009 var en ny omstendighet som var egnet til å føre til frifinnelse. Det ble lagt vekt på opplysninger om at domfeltes paranoide schizofreni var symptomfattig, og dette kunne være en årsak til at hans psykose ikke var oppdaget tidligere. Kommisjonen så også hen til uttalelser fra leger som hadde hatt domfelte til behandling i lang tid, og som således hadde et godt grunnlag for å vurdere hans psykiske tilstand og dens utvikling.

På denne bakgrunn reiste den nye sakkyndige utredningen, sammenholdt med opplysninger fra behandlende leger, tvil om domfelte var tilregnelig på drapstidspunktet, og således skulle vært frifunnet. Det ble lagt vekt på at det ved tvil om tilregnelighet ikke kan stilles samme krav til bevisets styrke som når det gjelder spørsmålet om den tiltalte har foretatt handlingen, jf. Rt. 1979 s. 143 og Rt. 2003 s. 23. Kommisjonen fant at det var en rimelig mulighet for frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

Tingretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.