En mann var i perioden 1996-2008  blitt domfelt elleve ganger for forskjellige straffbare handlinger. Han ble i 2009 undergitt en rettspsykiatrisk undersøkelse som konkluderte med at han var lettere psykisk utviklingshemmet. Han begjærte gjenåpning av samtlige tidligere dommer mot seg, og anførte at det ved straffutmålingen skulle ha vært tatt hensyn til straffeloven § 56 bokstav c, og at han da ville ha fått en vesentlig mildere straff. Ved den siste dommen var han dømt til samfunnsstraff, men på grunn av brudd på samfunnsstraffen ble deler av den subsidiære fengselsstraffen senere besluttet fullbyrdet. Det ble da tatt hensyn til straffeloven § 56 bokstav c, og begjæringen om gjenåpning ble trukket for denne dommens del.

Kommisjonen fant at resultatet av den rettspsykiatriske undersøkelsen var en ny omstendighet som syntes egnet til å føre til en vesentlig mildere rettsfølge, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta den gjenværende del av begjæringen til følge med hensyn til straffutmålingen.

Etter at gjenåpning var besluttet, men før straffesakene var behandlet på nytt, døde domfelte. Tingretten fant det ikke riktig å avsi frifinnende dom etter strpl. § 400 femte ledd da gjenåpningen bare gjaldt straffutmålingen. Resultatet ble at saken ble avvist.