En kvinne ble i 2008 dømt i tingretten for bl.a. overtredelse av straffeloven § 162 første og andre ledd ved ulovlig å ha oppbevart 7 500 tabletter inneholdende fenazepam og videresolgt 4 700 av disse. Dommen var en tilståelsesdom, og straffen ble av tingretten satt til fengsel i 8 måneder hvorav 2 måneder ble gjort betinget. Domfelte anket over straffutmålingen. Da hun forut for ankebehandlingen hadde pådratt seg nye straffbare forhold, som også var erkjent, ble også disse tatt med og pådømt i lagmannsretten. Straffen ble satt til fengsel i 10 måneder hvorav 4 måneder ble gjort betinget.

Domfelte begjærte gjenåpning av saken idet hun viste til at Frostating lagmannsrett i en senere avgjørelse hadde kommet til at fenazepam ikke var et derivat av et stoff på narkotikalisten og følgelig ikke kunne anses omfattet av derivatalternativet i narkotikaforskriften. Dette medførte igjen at fenazepam heller ikke var å anse som narkotika etter straffeloven § 162. Lagmannsrettens dom ble senere stadfestet av Høyesterett.

Kommisjonen fant at vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 var til stede. Det at Høyesterett i en senere dom hadde funnet at fenazepam på gjerningstiden ikke var å anse som narkotika etter straffeloven § 162, var en ny omstendighet som syntes egnet til å føre til frifinnelse.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

Påtalemyndigheten tok deretter ut tiltale mot kvinnen for forsøk på overtredelse av straffeloven § 162 annet ledd, jf. første ledd. Etter ny hovedforhandling avsa tingretten dom i samsvar med tiltalen og utmålte ny straff til fengsel i 4 måneder som i sin helhet ble gjort betinget.