En mann ble i 1994 dømt i lagmannsretten i første instans til fengsel i 1 år og 9 måneder for seksuell omgang med sine to mindreårige døtre Opprinnelig var det seks siktede i saken, men det ble kun tatt ut tiltale mot domfelte. I ettertid har døtrene, og en yngre bror, ved flere anledninger kommet med uttalelser om at beskyldningene mot faren ikke var riktige, og dette har de bekreftet i avhør av kommisjonen. Kommisjonens flertall fant at de nye forklaringene fra de fornærmede måtte anses som nye bevis som var egnet til å føre til frifinnelse jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Dette ble sett i sammenheng med svakheter som heftet ved etterforskingsmaterialet. Kommisjonens mindretall fant ikke at de nye forklaringene kunne tillegges slik troverdighet at de ga grunnlag for gjenåpning.

Kommisjonen besluttet å ta begjæringen til følge. Avgjørelsen ble truffet under dissens.

Lagmannsretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.