En mann ble i 2009 dømt i tingretten til fengsel i 5 måneder for et ransforsøk og fem andre forbrytelser (vold, skadeverk, m.m.). Handlingene var begått juni 2008 og i januar 2009.

Han anførte at han hadde vært utilregnelig på handlingstiden, og det ble fremlagt en rettspsykiatrisk erklæring avgitt i en senere sak, etter tingrettens dom. Kommisjonen oppnevnte de samme sakkyndige, som i en tilleggserklæring konkluderte med at domfelte hadde vært psykotisk da forholdene ble begått i januar 2009, men ikke i juni 2008. Det var uttrykt tvil i forhold til sistnevnte tidspunkt. Påtalemyndigheten tiltrådte begjæringen for så vidt gjaldt forholdene begått i januar 2009.

Kommisjonen kom til at den sakkyndige erklæringen var et nytt bevis som var egnet til å føre til frifinnelse etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Når det gjaldt forholdet begått juni 2008 la kommisjonen bl.a. vekt på at det var relativt kort tid mellom dom og de sakkyndige erklæringene, samt nærhet i tid og likhet i modus mellom tiltalepostene.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

Tingretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.