En mann ble i 2005 dømt i tingretten for blant annet grovt ran og legemsfornærmelse til forvaring med en tidsramme på åtte år og en minstetid på fire år.

I forbindelse med senere spørsmål om prøveløslatelse kom det frem opplysninger som tilsa at domfelte muligens ikke hadde vært tilregnelig på handlingstiden. Dommen fra tingretten foranlediget en henvendelse fra møtende aktor i saken til domfeltes forsvarer, hvor det ble reist spørsmål om domfelte ønsket å begjære saken gjenåpnet og om domfelte nå, i motsetning til tidligere, ville oppheve taushetsplikten for behandlende helsepersonell. Forsvarer bekreftet at domfelte ga samtykke til at saken ble begjært gjenåpnet og fritok tidligere behandlere fra taushetsplikten.

De sakkyndige som hadde hatt spørsmålet til vurdering tidligere ble oppnevnt på nytt og avga en tilleggserklæring til kommisjonen. Tilleggserklæringen konkluderte med at domfelte var psykotisk på handlingstiden. De sakkyndiges konklusjon ga grunnlag for påtalemyndighetens tiltredelse til begjæringen om gjenåpning.

Kommisjonen fant at de nye opplysningene om domfeltes tilregnelighet var av en slik art at de kunne være egnet til å føre til frifinnelse, jfr. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

Lagmannsretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.