En mann ble i 2011 dømt i tingretten til å betale en bot på kr 15 000 og saksomkostninger for brudd på forskrift om fredning gitt i medhold av naturvernloven (inngrep i naturreservat). Han begjærte gjenåpning under henvisning til at forholdene han var domfelt for hadde funnet sted på egen grunn (festet hytteeiendom), og ikke i vernesonen.

Utredere fra kommisjonen var på befaring på eiendommen sammen med partene. Til stede var også representanter for Statens naturoppsyn og Fylkesmannen. Under befaringen ble grensen for naturreservatet og hyttetomten påvist, og det viste seg at vernesonen på enkelte punkter strakk seg inn på domfeltes grunn. Det var her inngrepene i naturreservatet hadde skjedd.

Kommisjonen fant at det forelå særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig, jf. straffeprosessloven § 392 annet ledd. Kommisjonen la vekt på at domfelte hadde bygget på vernegrensen slik det fremgikk av kartutsnitt fra kommunen, som feilaktig viste at eiendomsgrensen og vernegrensen var sammenfallende. Det ble også vektlagt at dommen var basert på et uriktig faktum m.h.t. at tomten ikke var en del av naturreservatet. 

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

Tingretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.