En kvinne ble i 2008 dømt i tingretten til fengsel i 60 dager for medvirkning til legemsfornærmelse ved bruk av særlig farlig redskap. Hun begjærte gjenåpning og anførte at det var tvil om hennes tilregnelighet.

Kommisjonen oppnevnte to rettspsykiatrisk sakkyndige som avga en erklæring hvor de konkluderte med at det var tvil om observanden var psykotisk på handlingstiden. Den rettsmedisinske kommisjon ba om en tilleggserklæring under henvisning til at norsk rettspsykiatrisk praksis tilsier at de sakkyndige skal konkludere negativt dersom det ikke foreligger sikre holdepunkter for at observanden er psykotisk. I tilleggserklæringen konkluderte de sakkyndige med at domfelte ikke var psykotisk på handlingstiden. Det hadde vært diskusjon om graden av tvil, og særlig den ene sakkyndige ga uttrykk for betydelig tvil om det forelå psykose.

På bakgrunn av blant annet denne tvilen fant kommisjonen at det forelå nye omstendigheter i saken som var egnet til å føre til frifinnelse etter straffeloven § 44, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen til følge.

Tingretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.