En mann ble i 2010 dømt i tingretten for overtredelse av miljøfartsgrensen. Han ble idømt en straff av bot på kr 5000, subsidiært fengsel i 10 dager, og kr 3000 i saksomkostninger.

Domfelte gjorde gjeldende at det manglet lovhjemmel for håndheving av overtredelser av miljøfartsgrensene, og at han derfor skulle vært frifunnet. Påtalemyndigheten støttet gjenåpning av saken. Under henvisning til Borgarting lagmannsretts dom av 22. november 2011 (LB-2008-183829 – RG-2011-1395), hvor det ble lagt til grunn at det var tvilsomt om den særskilte fartsgrense i Oslo på vinterstid – den såkalte ”miljøfartsgrense” – hadde hjemmel i vegtrafikkloven, ble begjæringen tatt til følge. Gjenopptakelseskommisjonen fant at Borgarting lagmannsretts avgjørelse, avsagt etter at dommen i den foreliggende sak var blitt rettskraftig, utgjorde en ny omstendighet i medhold av straffeprosessloven § 391 nr. 3, og at den med rimelig grunn ville føre til frifinnelse.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

Domfelte ble frifunnet ved Asker og Bærum tingretts dom av 7. august 2013.