En mann og et foretak ble i 2010 domfelt i lagmannsretten for uaktsomt drap, jf. straffeloven § 239, jf. § 48 a om foretaksstraff. Hendelsen fant sted i 2007 da store deler av gesimsen/murkronen på en bygård i Oslo raste ut og traff en person som befant seg på fortauet. Personen døde senere av skadene. Lagmannsretten fant at de domfeltes unnlatelser av sikringstiltak var straffbare.

De domfelte begjærte gjenåpning for kommisjonen og viste blant annet til nye sakkyndige vurderinger av årsaksforholdene. Kommisjonen oppnevnte også egne sakkyndige i saken.

Samtlige nye sakkyndige anga i sine hovedkonklusjoner andre skademekanismer og årsaksforhold enn det lagmannsretten la til grunn i dommen. Kommisjonen fant ikke grunnlag for å vektlegge noen av de sakkyndiges vurderinger fremfor andre, men fant at det ikke lenger var grunnlag for en slik sikker konklusjon som den lagmannsretten og den rettsoppnevnte sakkyndige hadde lagt til grunn.

Videre fant kommisjonen at det heftet tvil ved om lagmannsretten hadde anvendt bevisbyrdereglene korrekt. Det er uttalt i dommen at ulykken «overveiende sannsynlig» ikke ville funnet sted dersom de domfelte hadde sikret gesimsen mot fukt, samt at faren for personskade «ville ha vært svært liten» dersom det var blitt satt opp stillas og gangtunnel. Kommisjonen fant at det på dette grunnlag heftet tvil ved om dommen var riktig.

Etter en samlet vurdering av de ovennevnte forhold, besluttet kommisjonen enstemmig at å ta begjæringene til følge.