En kvinne fra Syria ble i 2012 dømt i tingretten for brudd på straffeloven § 166 ved at hun hadde avgitt falsk forklaring for offentlig myndighet. Det straffbare forholdet besto i at hun i forbindelse med innreisekontrollen til Norge hadde fremvist et stjålet pass overfor politiet. Straffen ble satt til fengsel i 45 dager.

Domfelte begjærte gjenåpning under henvisning til Flyktningkonvensjonens artikkel 31 nr. 1, og hevdet at hun fylte samtlige vilkår for straffrihet etter konvensjonen.

Kommisjonen fant at konvensjonens vilkår «present themselves without delay», slik dette er nærmere redegjort for i Rt. 2014 side 645, var oppfylt i saken. Kommisjonen viste til det videre forløpet under innreisekontrollen, der domfelte oppga sitt rette navn og søkte om asyl. 

Saken som sto for Høyesterett gjaldt brudd på straffeloven § 182 om dokumentfalsk. Den foreliggende saken gjelder brudd på straffeloven § 166, falsk forklaring for offentlig myndighet. Også dette var en form for «illegal entry» som var vernet av konvensjonen.

De øvrige vilkår for straffrihet etter konvensjonen hadde kommisjonen ikke grunnlag for å ta stilling til. Slik saken lå an, må dette vurderes av retten.

Saken ble gjenåpnet i medhold av straffeprosessloven § 392 annet ledd, idet kommisjonen fant at det forelå særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig, og tungtveiende hensyn tilsa at skyldspørsmålet ble prøvd på ny. 

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.