En mann ble i 2014 dømt i tingretten for ulike former for trusler. Dommen omfattet også forskjellige typer krenkelser av andres fred. Straffen ble fastsatt til fengsel i 1 år og 8 måneder, hvorav 6 måneder ble gjort betinget. I 2016 ble han domfelt i tingretten for grov mishandling i nære relasjoner, brudd på kontaktforbud og for å ha krenket en annens fred. Straffen ble fastsatt til forvaring i 1 år og 3 måneder. Denne dommen omfattet også ulike forhold som ble begått høsten 2015, og for disse ble han frifunnet fordi han ble funnet utilregnelig på handlingstiden. Også i en dom fra 2017 ble han av samme årsak frifunnet for forhold begått i 2016. 

Domfelte begjærte gjenåpning av tingrettsdommen fra 2014 og de fellende delene av tingrettsdommen fra 2016 under henvisning til at han var funnet utilregnelig i de senere periodene. Gjenopptakelseskommisjonen oppnevnte sakkyndige som ikke var i tvil om domfeltes tilregnelighet i de aktuelle tidsperiodene, mens Den rettsmedisinske kommisjon var av den oppfatning at de sakkyndige burde ha uttrykt mer tvil. De sakkyndige hadde også innhentet utfyllende journalopplysninger fra 2013 der domfelte hadde fått diagnosen paranoid schizofreni.  

En samlet kommisjon fant at den sakkyndige erklæringen og uttalelsen fra Den rettsmedisinske kommisjon var en ny omstendighet som skapte slik tvil om domfeltes tilregnelighet for tiden etter 2012 at den var egnet til å føre til frifinnelse for de forhold i tingrettsdommen fra 2014 som var begått etter 2012, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Et flertall på tre medlemmer mente at vilkårene for gjenåpning av forholdene begått forut for 2012 ikke var oppfylt. Et mindretall på to medlemmer mente at det var tvil om domfeltes tilregnelighet også på handlingstiden for disse forholdene, og at det burde lede til gjenåpning for samtlige forhold.

Kommisjonen besluttet, under dissens som beskrevet ovenfor, å ta begjæringen om gjenåpning delvis til følge.