En mann ble i 2013 dømt i tingretten for en legemsfornærmelse og deltakelse i slagsmål/ordensforstyrrelse. Straffen ble fastsatt til en bot på 9 600 kroner. Tiltalte møtte ikke til hovedforhandlingen, og saken ble fremmet i hans fravær, jf. straffeprosessloven § 281. Som grunnlag for gjenåpning anførte domfelte at han ikke var blitt innkalt til hovedforhandlingen og at det var en annen person som hadde utøvd volden. 

Påtalemyndigheten anførte at det må legges til grunn at tingretten har påsett at domfelte var lovlig stevnet før saken ble fremmet i hans fravær. At retten har en plikt til å forvisse seg om at stevningen er lovlig forkynt, kan imidlertid ikke i seg selv være tilstrekkelig bevis for at så ble gjort. Hvorvidt retten kontrollerte om domfelte var lovlig stevnet fremgikk verken av dommen eller rettsboken. Påtalemyndigheten bekreftet at det ikke finnes dokumentasjon på at domfelte svarte på innkallingen til hovedforhandling. Det lå ingen signert mottakskvittering ved saksdokumentene. Politiet hadde heller ikke journalført eller på annen måte sikret notoritet for at mottakskvitteringen faktisk kom i retur fra domfelte. Det var heller ikke fremlagt dokumentasjon på at bevisoppgaven ble sendt til domfelte i tråd med straffeprosessloven § 267 jf. § 268. 

Kommisjonen la til grunn at domfelte ikke var lovlig stevnet. Saken skulle derfor ikke vært fremmet for retten. At saken likevel ble behandlet, bryter med sentrale rettsikkerhetsgarantier nedfelt i straffeprosessloven og EMK. Saksbehandlingsfeilene var så alvorlige at det var grunn til å tvile på dommens riktighet. Slik bevisbildet var, ville domfeltes tilstedeværelse klart kunne hatt betydning for rettens bedømmelse av skyldspørsmålet. Samlet sett forelå tungtveiende hensyn som tilsa at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny, jf. straffeprosessloven § 392 annet ledd. 

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.