En kvinne ble i 2015 dømt i tingretten for flere overtredelser av dyrevelferdsloven, ved at hun i perioden 2011-2013 hadde unnlatt å gi husdyrene tilsyn og godt stell, og å ha hensatt dem i en hjelpeløs tilstand. Dette førte blant annet til at seks storfe og ni sauer døde, og den gjenværende besetningen måtte oppholde seg sammen med dyrekadavrene som var delvis begravd i avføring og gjødsel. Straffen ble satt til fengsel i 5 måneder, og hun ble ilagt forbud mot dyrehold for en periode på 15 år. Anke til lagmannsretten ble nektet fremmet.

Hun begjærte gjenåpning og viste til en uttalelse fra nevropsykolog som indikerte at hun ikke hadde vært strafferettslig tilregnelig på handlingstiden. Kommisjonen oppnevnte to sakkyndige, en nevropsykolog og en rettspsykiater som konkluderte med at domfelte på tiden for de påklagede handlinger hadde et evnenivå som tilsvarte «psykisk utviklingshemmet i høy grad» etter straffeloven 1902 § 44. Begjæringen ble etter dette tiltrådt av påtalemyndigheten. Kommisjonen fant at den sakkyndige erklæringen var en ny omstendighet som var egnet til å føre til frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.