En mann ble i perioden 1989-2012 domfelt ti ganger, hovedsakelig for 
likeartede forhold. Dette omfattet blant annet vinningskriminalitet, trusler, 
voldskriminalitet og narkotikaovertredelser. Straffutmålingen varierte fra samfunnsstraff til fengsel i 120 dager. 

I forbindelse med ny tiltale for nye straffbare handlinger begått i 2016, ble det foretatt rettspsykiatrisk undersøkelse av domfelte. Han ble erklært psykotisk og utilregnelig på handlingstidspunktet for de straffbare handlingene som var begått i 2016, jf. straffeloven (2005) § 20. På bakgrunn av dette begjærte domfelte gjenåpning av de ti tidligere dommene, og anførte at han ikke hadde vært strafferettslig tilregnelig på handlingstiden for de straffbare handlingene som var pådømt i perioden 1989-2012. Kommisjonen oppnevnte to rettspsykiatrisk sakkyndige som konkluderte med at domfelte hadde vært psykotisk fra 2002. Den rettsmedisinske kommisjon stilte spørsmål ved om domfelte kunne ha vært psykotisk allerede fra 1997. Begjæringen ble etter dette delvis tiltrådt av påtalemyndigheten, idet påtalemyndigheten mente at dommene avsagt etter 1997 måtte gjenåpnes.

Kommisjonen fant at den sakkyndige erklæringen var en ny omstendighet som var egnet til å føre til frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Dette gjaldt de seks dommene som var avsagt fra 2002 til 2012. Det var lite dokumentasjon og opplysninger om de fire dommene som var avsagt i tidsrommet 1989-1994, og kommisjonen hadde ikke grunnlag for å gjenåpne dommene som var avsagt i denne perioden. 

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av de dommene som var avsagt i perioden fra 1997 til 2012 til følge. Begjæringen om gjenåpning av dommene avsagt før 1997 ble ikke tatt til følge.