En mann ble i 2014 dømt i tingretten for flere tilfeller av ulovlig oppbevaring av narkotika, trusler og vold mot offentlig tjenestemenn, trusler om straffbare handlinger, hærverk og hensynsløs adferd. Straffen ble satt til fengsel i 2 år og 4 måneder.

Domfelte hadde i årene etter pådømmelsen vært underlagt behandling og fått diagnosen paranoid psykose. Hans forsvarer begjærte derfor dommen fra 2014 gjenåpnet. Senere, men før saken var avgjort hos kommisjonen og i forbindelse med angivelig ytterligere straffbare forhold begått i 2018, ble domfelte underlagt en fullstendig judisiell observasjon. Han ble her funnet å være utilregnelig på gjerningstidspunktet i 2018 samt på undersøkelsestidspunktet i 2020. Forholdene ble derfor ikke pådømt.

Kommisjonen oppnevnte de samme sakkyndige for å vurdere hvorvidt domfelte hadde vært psykotisk også på tidspunktet for tidligere straffbare handlinger. De sakkyndige kom ikke til enighet, og avga derfor hver sin konklusjon. Den ene sakkyndige mente at domfeltes senere fastsatte diagnose debuterte allerede i 2014, og at domfelte derfor må ha vært utilregnelig også på dette tidspunktet. Den andre sakkyndige var av den oppfatning at domfelte i 2014 var tilregnelig, og at funksjonssvikten ikke var like altomfattende som hun kom til at den var i 2018 og 2020.

Kommisjonen fant at de sakkyndige rapportene, samt domfeltes sykdomsbilde i tiden etter de pådømte handlinger, måtte anses som nye bevis og omstendigheter som var egnet til å føre til frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæring om gjenåpning til følge.