En mann ble i 2016 dømt i lagmannsretten for legemsbeskadigelse mot sønnen sin, som den gang var fire måneder gammel. Straffen ble satt til fengsel i ett år, hvorav seks måneder ble gjort betinget. Han ble også dømt til å betale oppreisningserstatning. 

Domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2020. Han anførte blant annet det var gjort nye medisinskfaglige vurderinger av saken i to tidsskrifter samt at det hadde skjedd en utvikling innen den medisinskfaglige kunnskapen om filleristing av barn. Han viste til at det bare var gjort ett skadefunn på barnet (en hjernehinneblødning), og at det var flere aktuelle alternative forklaringer til filleristing/stump vold som kunne forklare denne blødningen. 

Påtalemyndigheten anførte at de aktuelle tidsskriftartiklene hadde vært gjenstand for kritikk, og at de medisinske konklusjonene i liten grad var begrunnet. Spørsmålet om alternative årsaker til hjernehinneblødningen hadde vært et viktig tema i saken.

Kommisjonen vurderte at fraværet av andre skader eller funn enn hjernehinneblødningen, sammenholdt med den manglende eller begrensede vurderingen av enkelte differensial¬diagnoser og en viss utvikling innenfor den medisinskfaglige kunnskapen, tilsa at det kunne reises spørsmål ved om dommen er riktig. Kommisjonen fant dermed at det forelå særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen er riktig, og at tungtveiende hensyn tilsa at spørsmålet om domfeltes skyld blir prøvd på ny, jf. straffeprosessloven § 392 andre ledd. 

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.