En mann ble i 2020 dømt i tingretten til fengsel i 5 måneder for grovt uaktsomt grovt bedrageri. Han ble også dømt til å tåle inndragning til fordel for statskassen.
Domfelte begjærte gjenåpning og anførte at det han var dømt for ikke var omfattet av de objektive vilkår i bedrageribestemmelsen. Han anførte også at inndragningsbeløpet var for høyt, og at det kun var det beløpet som hadde tilfalt ham personlig som kunne inndras. Påtalemyndigheten sluttet seg til domfeltes begjæring hva gjelder inndragningskravet, men med en annen begrunnelse. Påtalemyndigheten mente at inndragningskravet måtte reduseres med beløp som var utbetalt fra domfeltes selskaps konkursbo til de fornærmede samt avgiftskrav som var innrapportert og betalt av domfelte og bostyrer.
Kommisjonen fant at det ikke forelå nye bevis eller omstendigheter som var egnet til å føre til frifinnelse eller mildere straff, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Det forelå heller ikke særlige forhold som gjorde det tvilsomt om skyldspørsmålet var riktig avgjort, jf. straffeprosessloven § 392 annet ledd.
Kommisjonen fant imidlertid at vilkårene for særskilt gjenåpning av inndragningskravet etter straffeprosessloven § 389 tredje ledd, jf. tvisteloven § 31-4 bokstav a var oppfylt.
Kommisjonen fant at informasjon om faktiske forhold som først ble en realitet etter at saken var pådømt ikke kunne danne grunnlag for gjenåpning etter tvisteloven § 31-4 bokstav a. Dette gjaldt utbetalingen til de fornærmede fra konkursboet. Kommisjonen fant derimot at avgiftskravene var en realitet allerede på det tidspunktet saken ble pådømt.
De avgiftskravene som domfelte selv hadde rapportert inn kunne ikke danne grunnlag for gjenåpning, jf. tvisteloven 31-5 annet ledd, all den tid domfelte selv hadde faktisk kunnskap om, og mulighet til å føre bevis for, dette ved pådømmelsen av saken. De beløp som selskapets konkursbo innrapporterte la kommisjonen til grunn at domfelte ikke hadde kunnskap om, eller mulighet til å føre bevis for, og således at det heller ikke var grunn til å avskjære gjenåpning etter bestemmelsene i tvisteloven § 31-5.
Kommisjonen fant etter dette at vilkårene for delvis gjenåpning av dommen var oppfylt, jf. straffeprosessloven § 389 tredje ledd, jf. tvisteloven § 31-4 bokstav a. Gjenåpningen gjaldt kun inndragningskravet.