En mann ble i 2019 dømt i Oslo tingrett til fengsel i 1 år og 6 måneder for medvirkning til grovt bedrageri og medvirkning til markedsmanipulasjon. Straffen kom som tillegg til den straff han ble dømt ved Borgarting lagmannsretts dom 2. mai 2017 (LB-2016-19016). Etter anke fra domfelte ble han i 2021 dømt i lagmannsretten etter tiltalen til fengsel i 1 år og 6 måneder. Han begjærte gjenåpning av straffutmålingen, og anførte som ny omstendighet at han hadde vært utsatt for 296 ulovlige kroppsvisitasjoner mens han sonet en annen dom, og at dette skulle gi et ytterligere fradrag i straffen på 134 dager.

Kroppsvisitasjonene ble utført da domfelte sonet en tidligere dom. Kommisjonen kom likevel til at det var en klar sammenheng mellom de ulovlige kroppsvisitasjonene som var foretatt og domfeltes avhør med Økokrim, advokatbesøk og fremstillinger for tingretten ved iretteføringen av nærværende sak. Kommisjonen fant at det generelle utgangspunktet i slike tilfeller måtte være at visitasjoner som skjer under soning av en tidligere dom likestilles med visitasjoner som hadde funnet sted i varetektsperioden, og at det derfor kunne gi grunnlag for gjenåpning av straffutmålingen i den siste dommen. Ettersom den domfelte ikke hadde vært varetektsfengslet i saken som var begjært gjenåpnet, var det ikke naturlig å gi et «ytterligere varetektsfradrag», men at kompensasjonen eventuelt kunne gis ved å redusere straffen som var fastsatt i dommen.

Kommisjonen fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner, og at dette skulle kompenseres, var en «ny omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Videre var det spørsmål om den nye omstendigheten var egnet til å føre til en «vesentlig mildere» rettsfølge. Kommisjonen viste til tidligere avgjørelser hvor dette hadde vært anført som gjenåpningsgrunn, og uten å ta endelig stilling til antall kroppsvisitasjoner, fant kommisjonen at et eventuelt fradrag i straff i denne saken ville ligge over det som etter praksis skulle til for å gjenåpne straffutmålingen. Etter kommisjonens vurdering var det en rimelig mulighet for at en ny straffutmåling etter gjenåpning ville innebære en «vesentlig mildere rettsfølge», jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen viste til sine tidligere avgjørelser GK-2022/148 og GK-2022/191 for vurderingen av hva som er en «vesentlig mildere rettsfølge» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.